)%20(4).png)
plast-
milliarden
Hvert eneste år betaler norske kommuner og innbyggere en regning på over én milliard kroner som egentlig skulle vært betalt av produsenter av plastemballasje.
Plastmilliarden
Hvert eneste år betaler norske kommuner og innbyggere en regning på over én milliard kroner som egentlig skulle vært betalt av produsenter av plastemballasje.
Produsentansvarsordningen, som skulle sikre at de som lager og importerer varer til Norge også har ansvaret for håndteringen når plastemballasjen skal kastes, er fryktelig dårlig.
Prinsippet i ordningen er enkelt: de som bidrar til forurensning skal også betale for det. Produsenter og importører skal bære kostnadene for at avfallet blir samlet inn og gjenvunnet i størst mulig grad.
Men i dag er det ingen som tar ansvar for å måle hvor mye av hvilken type plastemballasje som importeres til Norge. Ingen fører heller oversikt over hvem som importerer.
Samtidig vet vi at all denne plastemballasjen på et eller annet tidspunkt vil bli avfall, som må håndteres. Når det skjer, mangler vi et uavhengig system for å beregne hva det faktisk koster å hente inn, håndtere, gjenvinne eller brenne det.
Produsentene slipper unna, mens avfallsgebyret i stedet går til hver enkelt av oss.
Resultatet er en regning på over én milliard kroner hvert år som husholdningene tar på vegne av plastsynderne.
Hver av oss får med andre ord mindre å rutte med, samtidig som produsentene ikke behøver å forbedre sine produkter. Det er både provoserende og urettferdig. Det er heller ikke hensikten med ordningen.
Produsentansvarsordningene skal bidra til mer miljøvennlig produktutvikling, reduserte klimagassutslipp og sirkulær økonomi.
I andre europeiske land som Østerrike og Nederland fungerer ordningen bedre. Her betaler produsentene mer enn tre ganger så mye for avfallshåndteringen som i Norge.
Men dette svikter helt i Norge. Plastsynderne får slippe gjennom store hull i systemet, som gjør det enkelt å snike seg unna ansvaret. Ikke nok med det: I dag lønner det seg faktisk å selge plastemballasje som er så dårlig at den må brennes. Vi subsidierer dermed importen av flere titalls tusen tonn med uren og miljøskadelig plast. Samtidig som vi betaler for håndteringen av den.
Satt på spissen: Uansett hvor miljøvennlig du er, så vil du ende opp med å betale når skrotet naboen har kjøpt skal brennes.
Det skal svi å forurense, og lønne seg å gjenvinne.
Vi må slutte å la produsentene forhandle pris uten grunnlag i reelle kostnader. Vi finne ut hva kostnadene faktisk er, og så må produsentene betale sin faktiske andel. Det må også sikres at de ansvarlige betaler for avfall som må brennes, slik at den dårligste plasten raskt blir dyrere.
Vi må ha en fullstendig oversikt over alle som er underlagt produsentansvaret. Disse må følges opp og kontrolleres. Det må blir vanskeligere, og koste mer, å jukse.
Kommunene skal ikke lenger sitte igjen med enorme mengder plast som er sortert ut. Dette må produsentene hente.
Miljømålene glipper. Vi er lei av å vente. Særlig når løsningen er så enkel, og ikke mye skal til for å gjøre noe med utfordringen.
Norge trenger en bedre produsentansvarsordning, som faktisk gir regningen til de som forurenser.
For miljøets og for fellesskapets skyld må politikerne, miljømyndighetene og produsentene ta ansvar - nå.
Sammen med hundrevis av medlemmer har vi tre konkrete krav:
.jpg)
“Selvsagt må produsentene ha ansvar for produktene sine – fra vugge til grav – slik at forurenser betaler. Slik er det dessverre ikke i dag. Dermed får kommunene, og derigjennom innbyggerne, utgifter de ikke skulle hatt. Vi trenger bedre produsentansvarsordninger som gjør at de som er ansvarlige bærer kostnadene. Det haster! Derfor støtter jeg alle initiativ som kan hjelpe oss på veien”
"Forurenser betaler-prinsippet må gjennomføres konsekvent. I dagens regelverk er prinsippet vannet ut, og dermed svekkes produsentenes insentiv om å lage miljøvennlige produkter. Produsenten slipper også kostnader ved avfalls-behandling. Da er det vi innbyggere som må betale over renovasjonsgebyret."
“Produsentansvarsordningene er et samfunnsansvar som ingen burde ta lett på. Når en ordning ikke lenger stimulerer til økt materialgjenvinning, så er vi nødt til å gjøre noe. Produsentene må ta det fulle ansvaret for det de setter ut på markedet.”
.png)
"RIR mangler inndekning av kostnader til ettersortering av plast. Hvis ikke prinsippet om at forurenser betaler kommer på plass, så må vi spare kostnader ved å demontere deler av vårt nye prosessanlegg. Da vil plast som i dag blir sortert ut og materialgjenvunnet, i stedet gå til forbrenning."
.png)
“Slik det fungerer i dag blir norske husholdninger belastet med unødvendige renovasjonsgebyrer som egentlig skulle vært dekket av de som faktisk er forbrukere. Det er ikke husholdningene som skal betale dette gjennom avfallsgebyret.”
.png)
"I dag betaler innbyggerne kostnaden for gjenvinning av plast gjennom renovasjonsgebyret. Skal vi oppnå bærekraft, må produsentene både lage mer miljøvennlige produkter og betale for å bli kvitt plasten."
"Det er hårreisende at innbyggerne i Indre Østfold Renovasjon IKS sine eierkommuner belastes ca 400,- via renovasjonsgebyret fordi produsentene ikke oppfyller sine forpliktelser. Våre abonnenter skal betale det det koster, ikke ta andres regninger!"
.png)
"Det er uakseptabelt at innbyggerne i Vesterålen må betale for noe som bør være produsentene av plastemballasje sitt ansvar. Det skulle vært annerledes og Miljødirektoratet må lage helt klare retningslinjer til produsentene. Det trengs en nøytral tredjepart til å avgjøre hvor mye det faktisk koster oss, og sette prisen deretter."
"Produsentansvarsordningen i Norge fungerer rett og slett ikke i dag. Vi i HAF IKS har kostnader som innsamling og transport av plastemballasje som langt overgår det som betales av ordningen. Dette gir oss høyere kostnader enn vi skal ha, og dermed også våre innbyggere høyere gebyrer enn de burde ha."
"Innbyggerne i Finnmark kan ikke lenger bli belastet med det økonomiske ansvaret for at produsentene av plastemballasje ikke pålegges å betale kostnadene ved innsamling, behandling og gjenvinning av plast, og vi forventer at myndighetene følger opp ordningen i tråd med den reviderte avfallsforskriften fra 2018."
"Regningen for å samle inn og gjenvinne plast må flyttes fra renovasjonsgebyret til produktet. Det er først da forbrukeren har et reelt valg. Vi mener dessuten at plast som settes på markedet må kunne materialgjenvinnes."
"Poenget er at når det er produsenten som må ta denne kostnaden blir plutselig det å drive miljøvennlig produktutvikling et konkurransefortrinn. Dette mener vi vil stimulere til en mer effektiv utnyttelse av ressursene."
.png)
"For å lykkes med våre miljømål må det på plass gode incentiver som motiverer for utvikling av produkter som er bærekraftige og kan gå inn i en sirkulærøkonomi."
"HIM synes det er viktig at produsentene tar det fulle ansvaret for det de setter ut på markedet. Det er også viktig at vi har et register over alle som selger produkter som er underlagt produsentansvar."
"Nå må det skapes insentiver i produsentansvarsordningen slik at emballasjeprodusentene utvikler mye mer gjenvinnbar emballasje. Norge og renovasjonsselskapene klarer ikke å nå gjenvinningsmålene uten at produsentene bidrar betydelig mer."
“Produsentansvarsordningene er et samfunnsansvar som ingen burde ta lett på. Når en ordning ikke lenger stimulerer til økt materialgjenvinning, så er vi nødt til å gjøre noe. Produsentene må ta det fulle ansvaret for det de setter ut på markedet.”
"Det er ikke godt nok at innbyggerne i Fjellregionens interkommunale avfallsselskap AS blir belaster med et unødvendig renovasjonsgebyr, der kostnaden skulle vært lagt på produsentene. Det er ikke husholdningene som skal betale dette gjennom gebyret."
.png)
"IRMAT mener at dagens produsentansvar ikke fungerer etter intensjonen. Produsentene betaler ikke oss tilstrekkelig for innsamlingen av produktene som de har forpliktet seg til å finansiere. Det må bli en reell forhandling med materialselskapene om det kostnadsnivået som skal danne grunnlag for kompensasjon til innsamlere."
.png)
.svg)
